BILDERS PÅVIRKNINGSKRAFT
Det finnes mange torier om hvordan man blir påvirket av bilder. Her er noen av de mest kjente:
1. Bildet kontekst
2. Bildets retorikk
3. Gestalt - teori
4. Selektive mekanismer
5. To-trinns-hypotesen
6. Injeksjonsteorien/stimuli-responsteorien
1. Bildets kontekst
Bilders påvirkningskraft virker ofte sterkere enn rene tekstbaserte uttrykk. Teorien sier også at levenede bilder har sterkest påvirkningskraft. Hvorvidt bildene påvirker oss er imidlertid avhengig av langt flere faktorer enn at de bare er visuelle. Ofte er det bildets kontekst som skaper reaksjoner hos folk.
Det finnes mange torier om hvordan man blir påvirket av bilder. Her er noen av de mest kjente:
1. Bildet kontekst
2. Bildets retorikk
3. Gestalt - teori
4. Selektive mekanismer
5. To-trinns-hypotesen
6. Injeksjonsteorien/stimuli-responsteorien
1. Bildets kontekst
Bilders påvirkningskraft virker ofte sterkere enn rene tekstbaserte uttrykk. Teorien sier også at levenede bilder har sterkest påvirkningskraft. Hvorvidt bildene påvirker oss er imidlertid avhengig av langt flere faktorer enn at de bare er visuelle. Ofte er det bildets kontekst som skaper reaksjoner hos folk.
Klær fra en død soldat
Noen bilder i reklamen har vakt slik oppsikt at det blir debatter i mediene. Kleskjeden Benetton er en av dem som ofte har blitt diskutert i mediene.
På bildet til venstre ser vi et reklamebilde hvor motivet er autentiske klær fra en død bosnisk soldat. Når folk fikk vite at bildet var hentet fra et virkelig krigsområde i Bosnia, var det mange som reagerte og mente Benetton gikk for langt i markedsføringen. Reklamebildet ble meldt inn for markesdrådet som nedla forbud mot reklamen. Se Markedsrådets uttalelse her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/1995/nou-1995-2/3/4/3.html?id=335262
Noen bilder i reklamen har vakt slik oppsikt at det blir debatter i mediene. Kleskjeden Benetton er en av dem som ofte har blitt diskutert i mediene.
På bildet til venstre ser vi et reklamebilde hvor motivet er autentiske klær fra en død bosnisk soldat. Når folk fikk vite at bildet var hentet fra et virkelig krigsområde i Bosnia, var det mange som reagerte og mente Benetton gikk for langt i markedsføringen. Reklamebildet ble meldt inn for markesdrådet som nedla forbud mot reklamen. Se Markedsrådets uttalelse her:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/1995/nou-1995-2/3/4/3.html?id=335262
Lek med det religiøse
Dette reklamebildet ble for mye for det katolske Italia. Etter mye debatt i media, måtte Benetton trekke bort dette bildet.
Dette reklamebildet ble for mye for det katolske Italia. Etter mye debatt i media, måtte Benetton trekke bort dette bildet.
For sexy
Dette reklamebildet fra Gucci måtte stoppes i England med begrunnelsen at det var "ekstremt skadelig for samfunnet".
http://www.kjendis.no/2011/09/02/kjendis/mote/det_nye/klikk/forbudt_reklame/17937279/
Dette reklamebildet fra Gucci måtte stoppes i England med begrunnelsen at det var "ekstremt skadelig for samfunnet".
http://www.kjendis.no/2011/09/02/kjendis/mote/det_nye/klikk/forbudt_reklame/17937279/
Forbudte reklamer:
Her er en link til andre reklamebilder som er blitt forbudt: http://www.klikk.no/mote/detnye/shopping/article698248.ece
2. Bildets retorikk
Opprinnelig var retorikken knyttet til talekunsten. De gamle grekerne i antikkens Hellas studerte talekunsten og brukte den når de skulle løste opp i tvister og holde lovtaler. I vår moderne tid snakker vi også om retorikk i forhold til tekst og bilder.
Her er noen eksempel på retoriske bilder:
Etos (troverdighet)
Nyhetsoppleser i NRK, Christian Borch, utstråler troverdighet i både klesveien, blikket og omgivelsene han sitter i. Med et stålblått og fast blikk ser han rett på seerne. Han er korrekt antrukket i dressjakke, skjorte og slips. Håret ligger pent. Rommet han sitter i kjenner vi igjen fra utallige nyhetssendinger på NRK. Alt tyder på at vi kan stole på Borch når han formidler nyhetene.
Bildet er hentet fra
http://www.kampanje.com/jobb/article5457194.ece
Nyhetsoppleser i NRK, Christian Borch, utstråler troverdighet i både klesveien, blikket og omgivelsene han sitter i. Med et stålblått og fast blikk ser han rett på seerne. Han er korrekt antrukket i dressjakke, skjorte og slips. Håret ligger pent. Rommet han sitter i kjenner vi igjen fra utallige nyhetssendinger på NRK. Alt tyder på at vi kan stole på Borch når han formidler nyhetene.
Bildet er hentet fra
http://www.kampanje.com/jobb/article5457194.ece
Logos (Gode argumenter)
Det er ikke så lett å visualisere logos alene. I dette bildet spilles det både på logos og patos. Bildet er hentet fra en av Amnestys kampanjer. Det vant blant annet the Silver Press Lion i Cannes International Advertising Festival i 2010. Det viser et godt argument for å støtte Amnestys arbeid for menneskerettigheter. Samtidig vekker bildet følelser (patos). Menneskene som snur seg bort fra ondskapen og urettferdigheten på bildet symboliserer hver og en av oss. Vi må støtte Amnestys arbeid for å ikke føle oss som en av dem som snur ryggen til og nekter å se urettferdigheten og ondskapen som skjer. http://theinspirationroom.com/daily/2010/amnesty-
crowds-ignore-human-rights/
Det er ikke så lett å visualisere logos alene. I dette bildet spilles det både på logos og patos. Bildet er hentet fra en av Amnestys kampanjer. Det vant blant annet the Silver Press Lion i Cannes International Advertising Festival i 2010. Det viser et godt argument for å støtte Amnestys arbeid for menneskerettigheter. Samtidig vekker bildet følelser (patos). Menneskene som snur seg bort fra ondskapen og urettferdigheten på bildet symboliserer hver og en av oss. Vi må støtte Amnestys arbeid for å ikke føle oss som en av dem som snur ryggen til og nekter å se urettferdigheten og ondskapen som skjer. http://theinspirationroom.com/daily/2010/amnesty-
crowds-ignore-human-rights/
Patos (følelser)
Her ser vi et typisk bilde fra et barn som er rammet av sultkatastofe i Vest-Afrika. Store øyne, et lidende blikk og en avmagret kropp som tydelig bærer preg av mangel på mat. Hvis man klikker på linken under, kan man lese hele artikkelen som sto på trykk i Dagbladet. Både teksten og bildet appellerer til patos, altså følelsene våre.
http://www.dagbladet.no/2010/06/21/nyheter/utenriks/
sult/torke/afrika/12222525/
Her ser vi et typisk bilde fra et barn som er rammet av sultkatastofe i Vest-Afrika. Store øyne, et lidende blikk og en avmagret kropp som tydelig bærer preg av mangel på mat. Hvis man klikker på linken under, kan man lese hele artikkelen som sto på trykk i Dagbladet. Både teksten og bildet appellerer til patos, altså følelsene våre.
http://www.dagbladet.no/2010/06/21/nyheter/utenriks/
sult/torke/afrika/12222525/
3. Gestaltteori
Gestalt er tysk for "helhet" eller utfylling. Teorien handler om Persepsjonspsykologiske forklaringer på hvordan vi sanser og deretter struktrerer visuelle sanseinntrykk. Det er viktig for å forstå hvordan betrakteren opplever sammenhengen mellom elementer i et bilde. Gestalt-teori handler med andre ord om hvordan vi ser deler i en sammenheng og setter det mentalt sammen til en helhet
Ulike mennesker vil fylle ut informasjon på ulike nivå avhengig av kunnskap og erfaring.
Noen ser bare en god historie, mens andre ser linker til eldre bildeuttryk og historier.
Kan man henvende seg til flere nivå for lesning har man et godt produkt. Et kjent eksempel er bildet av denne damen. Ser du henne som ung eller gammel? Det er avhengig av den som ser hvordan du oppfatter bildet.
Sjekk dene siden for videre lesning om Gestalt teori:
https://sites.google.com/site/digitalfotohib/fagstoff/gestalt-teori-og-montasje
Gestalt er tysk for "helhet" eller utfylling. Teorien handler om Persepsjonspsykologiske forklaringer på hvordan vi sanser og deretter struktrerer visuelle sanseinntrykk. Det er viktig for å forstå hvordan betrakteren opplever sammenhengen mellom elementer i et bilde. Gestalt-teori handler med andre ord om hvordan vi ser deler i en sammenheng og setter det mentalt sammen til en helhet
Ulike mennesker vil fylle ut informasjon på ulike nivå avhengig av kunnskap og erfaring.
Noen ser bare en god historie, mens andre ser linker til eldre bildeuttryk og historier.
Kan man henvende seg til flere nivå for lesning har man et godt produkt. Et kjent eksempel er bildet av denne damen. Ser du henne som ung eller gammel? Det er avhengig av den som ser hvordan du oppfatter bildet.
Sjekk dene siden for videre lesning om Gestalt teori:
https://sites.google.com/site/digitalfotohib/fagstoff/gestalt-teori-og-montasje
4. Selektive mekanismer
Selektive mekanismer avgjorde hva man lot seg eksponere for. Man la merke til det man vil legge merke til, husker det man interesserer seg for og velger ut det man trenger. For eksempel er det slik at om man er omgitt av en mengde bleiereklamer, er det ikke sikkert man legger merke til dem, med mindre man har en baby som trenger dette produktet.
Selektive mekanismer avgjorde hva man lot seg eksponere for. Man la merke til det man vil legge merke til, husker det man interesserer seg for og velger ut det man trenger. For eksempel er det slik at om man er omgitt av en mengde bleiereklamer, er det ikke sikkert man legger merke til dem, med mindre man har en baby som trenger dette produktet.
5. To-stegs-hypotesen
De som forsket på massemedia fant også ut at personlig kommunikasjon hadde sterkere påvirkningskraft enn det som kom ut fra massemedia. Den kjente medieforskeren Lazarfeldt lanserte teorien om to-stegs-hypotesen på 1940-tallet. Han fant ut at om budskapet fra massemeida gikk gjennom en person som mange mennesker så opp til, en såkalt opinionsleder, ville budskapet føles mer personlig for mottaker.
De som forsket på massemedia fant også ut at personlig kommunikasjon hadde sterkere påvirkningskraft enn det som kom ut fra massemedia. Den kjente medieforskeren Lazarfeldt lanserte teorien om to-stegs-hypotesen på 1940-tallet. Han fant ut at om budskapet fra massemeida gikk gjennom en person som mange mennesker så opp til, en såkalt opinionsleder, ville budskapet føles mer personlig for mottaker.
To-stegs-hypotesen teorien følges også i fag av mange reklameskapere. Et godt eksempel er David Beckham som reklamerer for både Armani, Adidas, Samsung og Cola Light, og tjente i 2011 rundt 360 000 kroner per dag på dette
(Kilder:
http://kjendis.no.msn.com/bildegallerier/kjendisene-brukes-som-lokkemat-i-reklamekampanjer http://www.senest.dk/gossip/david-beckham-tjener-kassen-pa-sponsoraftaler/)
6. Injeksjonsteorien/stimuli-respons-teorien
To navn på samme teori. Dette er en teori som var spesielt vanlig på begynnelsen av 1900-tallet. Folk trodde reklamen var farlig. Den ble sett på som en gift som ble sprøytet inn i blodet på folk uten at man hadde noen som helst mulighet til å beskytte seg. Altså: Man ble utsatt for et stimuli, feks et reklamebudskap, og man responderte deretter slik reklamebudskapet ønsket at vi skulle gjøre.
To navn på samme teori. Dette er en teori som var spesielt vanlig på begynnelsen av 1900-tallet. Folk trodde reklamen var farlig. Den ble sett på som en gift som ble sprøytet inn i blodet på folk uten at man hadde noen som helst mulighet til å beskytte seg. Altså: Man ble utsatt for et stimuli, feks et reklamebudskap, og man responderte deretter slik reklamebudskapet ønsket at vi skulle gjøre.
Litteratur om emnet:
Du kan lese mer om påvirkningskraft i boken Mediekommunikasjon2 (2008) i kapittel 5: Massemedier og påvirkning
Du kan lese mer om påvirkningskraft i boken Mediekommunikasjon2 (2008) i kapittel 5: Massemedier og påvirkning