UTTRYKKSHISTORIE FØR 1900
De aller fleste kunst, - eller medieprodukt er preget av den samtiden kunstneren lever i.
Å få en fullstendig oversikt over tiden vi lever i er nesten umulig når man er midt oppi den.
Derfor kan det være lurt å se på historien for å forstå vår egen samtid.
Uttrykkshistorie er viktig i mediefaget av flere grunner:
- Nåtidens uttrykk bygger på tidligere tideres uttrykk.
- Kjente bilder bærer med seg en historie som kan videreformidles i nye uttrykk
- Epoker og stiler gjentar seg og historien kan derfor fortelle oss noe om fremtiden vår.
- I vår moderne tid ser man tydelige spor fra fortidne og bør være bevisst på dette.
De aller fleste kunst, - eller medieprodukt er preget av den samtiden kunstneren lever i.
Å få en fullstendig oversikt over tiden vi lever i er nesten umulig når man er midt oppi den.
Derfor kan det være lurt å se på historien for å forstå vår egen samtid.
Uttrykkshistorie er viktig i mediefaget av flere grunner:
- Nåtidens uttrykk bygger på tidligere tideres uttrykk.
- Kjente bilder bærer med seg en historie som kan videreformidles i nye uttrykk
- Epoker og stiler gjentar seg og historien kan derfor fortelle oss noe om fremtiden vår.
- I vår moderne tid ser man tydelige spor fra fortidne og bør være bevisst på dette.
Bildet over er hentet fra: http://tonitti.files.wordpress.com/2010/09/gt.jpg
Barokken
Bildet helt til høyre heter "Piken med perleøredobb" og er malt av den nederlandske maleren Johannes Vermeer på 1600 tallet. Maleriet blir omtalt som Nordens Mona Lisa. Stilen kan knyttes til barokken hvor typiske trekk er at bare deler av maleriet blir lyst opp og resten lagt i en mørk bakgrunn.
Line Langhelle har har laget en ipod reklame inspirert av "Piken med perleøredobb". Øreproppene gir en moderne effekt, mens alt annet er gammelt i stilen. Blikket ble litt mystisk, selv om det ikke ligner helt. Her kunne for eksempel mågruppen vært fra 30-40 år. Kanskje kjenner de igjen maleriet og kan identifisere seg med en person som både er gammeldags og moderne på samme tid.
Som en kritikk til dette siste bildet kan man kanskje få negative assosiasjoner ved å knytte Ipod til en slik gammel stil. Mulig det ville vært bedre å knyttet det til et produkt som har hatt suksess over mange år for å vise at dette er et solid produkt som har holdt seg i generasjoner.
Bildet helt til høyre heter "Piken med perleøredobb" og er malt av den nederlandske maleren Johannes Vermeer på 1600 tallet. Maleriet blir omtalt som Nordens Mona Lisa. Stilen kan knyttes til barokken hvor typiske trekk er at bare deler av maleriet blir lyst opp og resten lagt i en mørk bakgrunn.
Line Langhelle har har laget en ipod reklame inspirert av "Piken med perleøredobb". Øreproppene gir en moderne effekt, mens alt annet er gammelt i stilen. Blikket ble litt mystisk, selv om det ikke ligner helt. Her kunne for eksempel mågruppen vært fra 30-40 år. Kanskje kjenner de igjen maleriet og kan identifisere seg med en person som både er gammeldags og moderne på samme tid.
Som en kritikk til dette siste bildet kan man kanskje få negative assosiasjoner ved å knytte Ipod til en slik gammel stil. Mulig det ville vært bedre å knyttet det til et produkt som har hatt suksess over mange år for å vise at dette er et solid produkt som har holdt seg i generasjoner.
Realismen
Bildet helt til høyre heter "Syk Pike" og er malt i 1881 av den norske maleren Christian Krohg. Han var en forfatter og kunstner, inspirert av realismen. Han malte hovedsakelig motiver fra hverdagslivet, og ofte fra de mørkeste sider. I dette bildet har Christian Krohg malt et bilde av en syk pike, som har sykdommen tuberkulose. Han har tatt utgangspunktet i tristheten og det tomme blikket til piken. I hånden holder hun en vissen rose, som er et tegn på livets ende.
Bildet ved siden av er laget av Silje Tindeland i 2009. Hun har tatt utgangspunkt i sykdommen, svineinfluensa. Sykdommen herjet i 2008 over land og strand i Norge og medførte flere dødsfall. Men i kontrast til den klassiske versjonen er elementer i bildet byttet ut. Å være syk i dag er ikke like trist som før. Medisiner er mer tilgjengelige. Syke barn har også tilgang på underholdning , feks tv og Donald blader. Vi vet at det ikke medfører døden hver gang man er syk, men det finnes selvfølgelig alltids en risiko. Fotografen ønsker med dette bildet å vise utviklingen fra de gamle tider, til vår moderne tid. Mye har forandret seg og vi har det mye bedre i dag, men vi er likevel misfornøyde og syke som før i tiden. Selv om vi har det vondt, har vi det også mye bedre enn vi tror. Ved å knytte bildet til noe vi har sett før, vil mange oppfatte en gjenkjennelse av det moderne bildet når de seg det for første gang.
Bildet helt til høyre heter "Syk Pike" og er malt i 1881 av den norske maleren Christian Krohg. Han var en forfatter og kunstner, inspirert av realismen. Han malte hovedsakelig motiver fra hverdagslivet, og ofte fra de mørkeste sider. I dette bildet har Christian Krohg malt et bilde av en syk pike, som har sykdommen tuberkulose. Han har tatt utgangspunktet i tristheten og det tomme blikket til piken. I hånden holder hun en vissen rose, som er et tegn på livets ende.
Bildet ved siden av er laget av Silje Tindeland i 2009. Hun har tatt utgangspunkt i sykdommen, svineinfluensa. Sykdommen herjet i 2008 over land og strand i Norge og medførte flere dødsfall. Men i kontrast til den klassiske versjonen er elementer i bildet byttet ut. Å være syk i dag er ikke like trist som før. Medisiner er mer tilgjengelige. Syke barn har også tilgang på underholdning , feks tv og Donald blader. Vi vet at det ikke medfører døden hver gang man er syk, men det finnes selvfølgelig alltids en risiko. Fotografen ønsker med dette bildet å vise utviklingen fra de gamle tider, til vår moderne tid. Mye har forandret seg og vi har det mye bedre i dag, men vi er likevel misfornøyde og syke som før i tiden. Selv om vi har det vondt, har vi det også mye bedre enn vi tror. Ved å knytte bildet til noe vi har sett før, vil mange oppfatte en gjenkjennelse av det moderne bildet når de seg det for første gang.
Ekspresjonismen
Dette bildet er laget av Elise Håkonsen i 3mk 2013 og er en ny versjon av Edwart Munch sitt berømte skrik. Man kan få mange assosiasjoner fra dette bildet. Selv tenker jeg det kan brukes til en humoristisk vri på anti-røykekampanjer, men andre kan kanskje finne andre tolkninger. Et bilde uten tekst eller kontekst har ingen klare retningslinjer for hvordan det skal tolkes. Mange forklaringer er mulig og ingen kan si hva som er rett eller galt.
I forhold til komposisjonen av dette bildet er det viktig å merke seg de imaginære trekantene som danner seg i bildet. Man har den klassiske trekanten i et portrett hvor hodet danner toppen og armene bretter seg ut som en trekant nedover kroppen. Selv om øynene i dette bildet er nokså midtstilt, vil den lille skrå vinkelen på hodet danne en mer spennende linje enn om hodet hadde vært plassert helt loddrett i forhold til kantene på bilderammen. Røyken som kommer ut av munen hennes stiger nedover mot venstre og danner igjen en linje på skrå nedover mot venstre. Dermed kan man også si at der er en imaginær vinkel fra toppen av neseroten og nedover mot røyken som igjen bøyer seg ut mot venstre. Til slutt kan vi legge merke til glidelåsen i jakken hennes som svakt skimtes som en linje loddrett ned mot kanten av bildet. Den får blikket til seeren til å bevege seg nedover og dermed kan man si at dette er et bilde som det er lett å lese og å få med seg alle detaljer på.
Modernismen
Høy- og lavkultur
Utover i det 20. århundrede fikk massemedia økt utbredelse og massekulturelle produkter økte. Hollywood produserte filmer på løpende bånd, flere billige billige serieromaner ble produsert, fotografier og andre bilder ble masseprodusert. Slike masseproduserte kunstprodukter ble sett på som dårligere kunst. På femtitallet ble både tegneserier og amerikanske Hollywoodfilmer sett på som lavkultur. Høykultur skulle være nyskapende og helst sjokkere publikum med noe nytt eller annerledes.
I nyere tid har skillet mellom høy- og lavkultur blitt mer utvisket. Det er fullt ut akseptabelt å like noe som er populært uten å bli sett på som ukulturell og mindre intelligent.
Dette bildet er laget av Elise Håkonsen i 3mk 2013 og er en ny versjon av Edwart Munch sitt berømte skrik. Man kan få mange assosiasjoner fra dette bildet. Selv tenker jeg det kan brukes til en humoristisk vri på anti-røykekampanjer, men andre kan kanskje finne andre tolkninger. Et bilde uten tekst eller kontekst har ingen klare retningslinjer for hvordan det skal tolkes. Mange forklaringer er mulig og ingen kan si hva som er rett eller galt.
I forhold til komposisjonen av dette bildet er det viktig å merke seg de imaginære trekantene som danner seg i bildet. Man har den klassiske trekanten i et portrett hvor hodet danner toppen og armene bretter seg ut som en trekant nedover kroppen. Selv om øynene i dette bildet er nokså midtstilt, vil den lille skrå vinkelen på hodet danne en mer spennende linje enn om hodet hadde vært plassert helt loddrett i forhold til kantene på bilderammen. Røyken som kommer ut av munen hennes stiger nedover mot venstre og danner igjen en linje på skrå nedover mot venstre. Dermed kan man også si at der er en imaginær vinkel fra toppen av neseroten og nedover mot røyken som igjen bøyer seg ut mot venstre. Til slutt kan vi legge merke til glidelåsen i jakken hennes som svakt skimtes som en linje loddrett ned mot kanten av bildet. Den får blikket til seeren til å bevege seg nedover og dermed kan man si at dette er et bilde som det er lett å lese og å få med seg alle detaljer på.
Modernismen
Høy- og lavkultur
Utover i det 20. århundrede fikk massemedia økt utbredelse og massekulturelle produkter økte. Hollywood produserte filmer på løpende bånd, flere billige billige serieromaner ble produsert, fotografier og andre bilder ble masseprodusert. Slike masseproduserte kunstprodukter ble sett på som dårligere kunst. På femtitallet ble både tegneserier og amerikanske Hollywoodfilmer sett på som lavkultur. Høykultur skulle være nyskapende og helst sjokkere publikum med noe nytt eller annerledes.
I nyere tid har skillet mellom høy- og lavkultur blitt mer utvisket. Det er fullt ut akseptabelt å like noe som er populært uten å bli sett på som ukulturell og mindre intelligent.