Noen av de mest kjente og brukte sjangerne i en avis er nyheter, reportasje, feature, portrett.
Nyhet
Nyhetsartikler er en av de mest vanlige avissjangerne. Den forteller fakta om noe som har hendt for kort tid siden, og belyser ofte hendelsen fra ulike synsvinkler. Teksten utformes oftest etter dramaturgimodellen den omvendte pyramiden, der det viktigste kommer først, og det minst viktige kommer til slutt. Som journalist skal man prøve å gi et best mulig objektiv bilde av hva som er skjedd. Teksten bør gi svar på de 6 journalistiske hjelperne, spørreordene hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan. En god nyhet dekker gjerne orden i KVISA-modellen - konflikt, vesentlighet, identifikasjon, sensasjon og aktualitet.
Reportasje
Reportasjen er også en vanlig sjanger i aviser, blader, radio og på TV. Felles for alle slags reportasjer er at journalisten eller fotografen selv drar ut for å undersøke hva som skjer, og for å snakke med aktuelle personer og ta bilder av dem. Utgangspunktet for reportasjen er gjerne en nyhetssak eller et aktuelt tema. Reportasjen blir ofte preget av journalistens egne opplevelser og følelsesmessige reaksjoner.
Feature
Feature er en mellomting mellom en journalistisk og en litterær tekst. Journalisten bruker litterære virkemidler for å gi leseren eller lytteren både en følelsesmessig og intellektuell opplevelse. Det er lov å bruke subjektive beskrivelser, personlige opplevelser og personskildringer. Selv om journalisten kan synliggjøre sin tilstedeværelse gjennom lukt, syn og hørsel, må alt være basert på fakta. Sjangeren er mest vanlig i avisenes helgebilag og setter krav til journalistens evne til å formulere seg.
Portrett
Portrettintervjuet handler om å presentere et menneske på en interessant og spennende måte. Poenget er å få frem personen gjennom tekst og bilder og å finne en spennende innfallsvinkel. I portrettintervjuet er det vanlig å bruke ulike skjønnlitterære virkemidler og direkte sitater.Skal man lage et godt portrett er det viktig å bruke mye tid på research i forkant. Dess mer man vet om personen før man intervjuer personen, dess bedre blir portrettet. I større avisportretter bruker gjerne journalisten opp til en uke på å finne ut mest mulig informasjon om personen som skal intervjues. Her kan det være vanlig å ringe opp gamle klassekamerater, lærere, arbeidskolleger, venner og familie.
Mer om sjangere finner dere blant annet her: http://www.aisagder.net/journalistiskesjangrer.html
Dere kan leser mer om journalistikk i Mediemøter, kapittel 8 og på denne nettsiden:
http://ndla.no/nb/node/76530
Nyhet
Nyhetsartikler er en av de mest vanlige avissjangerne. Den forteller fakta om noe som har hendt for kort tid siden, og belyser ofte hendelsen fra ulike synsvinkler. Teksten utformes oftest etter dramaturgimodellen den omvendte pyramiden, der det viktigste kommer først, og det minst viktige kommer til slutt. Som journalist skal man prøve å gi et best mulig objektiv bilde av hva som er skjedd. Teksten bør gi svar på de 6 journalistiske hjelperne, spørreordene hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan. En god nyhet dekker gjerne orden i KVISA-modellen - konflikt, vesentlighet, identifikasjon, sensasjon og aktualitet.
Reportasje
Reportasjen er også en vanlig sjanger i aviser, blader, radio og på TV. Felles for alle slags reportasjer er at journalisten eller fotografen selv drar ut for å undersøke hva som skjer, og for å snakke med aktuelle personer og ta bilder av dem. Utgangspunktet for reportasjen er gjerne en nyhetssak eller et aktuelt tema. Reportasjen blir ofte preget av journalistens egne opplevelser og følelsesmessige reaksjoner.
Feature
Feature er en mellomting mellom en journalistisk og en litterær tekst. Journalisten bruker litterære virkemidler for å gi leseren eller lytteren både en følelsesmessig og intellektuell opplevelse. Det er lov å bruke subjektive beskrivelser, personlige opplevelser og personskildringer. Selv om journalisten kan synliggjøre sin tilstedeværelse gjennom lukt, syn og hørsel, må alt være basert på fakta. Sjangeren er mest vanlig i avisenes helgebilag og setter krav til journalistens evne til å formulere seg.
Portrett
Portrettintervjuet handler om å presentere et menneske på en interessant og spennende måte. Poenget er å få frem personen gjennom tekst og bilder og å finne en spennende innfallsvinkel. I portrettintervjuet er det vanlig å bruke ulike skjønnlitterære virkemidler og direkte sitater.Skal man lage et godt portrett er det viktig å bruke mye tid på research i forkant. Dess mer man vet om personen før man intervjuer personen, dess bedre blir portrettet. I større avisportretter bruker gjerne journalisten opp til en uke på å finne ut mest mulig informasjon om personen som skal intervjues. Her kan det være vanlig å ringe opp gamle klassekamerater, lærere, arbeidskolleger, venner og familie.
Mer om sjangere finner dere blant annet her: http://www.aisagder.net/journalistiskesjangrer.html
Dere kan leser mer om journalistikk i Mediemøter, kapittel 8 og på denne nettsiden:
http://ndla.no/nb/node/76530