To-trinnshypotesen
Tidligere har vo lært at personlig kommunikasjon er den kommunikasjonsformen med sterkest påvirkningskraft. Den er sterkere enn både gruppekommunikasjon og massekommunikasjon. Personlig kommunikasjon er for eksempel når to personer snakker sammen ansikt til ansikt. Hvis man vil formidle et budskap i massemedia er det likevel altfor dyrt å la en reklameperson gå rundt å snakke med enkeltpersoner for å overbevise hn eller henne. Som reklameskaper bør du likevel strebe etter å gjøre all massekommunikasjon mest mulig personlig. Reklamen forsøker å bruke enkeltpersoner til å videreformidle budskap i massemedia. Disse enkeltpersonene er såkalte opinionsledere, personer som mange ser opp til og som leder opinionen, altså massene av mennesker. Reklamen går da gjennom flere trinn:
Sender - opinionsleder - mottaker
Her er noen eksempler:
- Mr Melk som du kan bli venn med på facebook
- Bloggere som reklamerer for klesmerker
- Idrettsstjerner som reklamerer for idrettsklær og styrkedrikker- Animerte lekefigurer som du kan stille soørsmål til, feks spør Siri om ting du lurer på.
Tidligere har vo lært at personlig kommunikasjon er den kommunikasjonsformen med sterkest påvirkningskraft. Den er sterkere enn både gruppekommunikasjon og massekommunikasjon. Personlig kommunikasjon er for eksempel når to personer snakker sammen ansikt til ansikt. Hvis man vil formidle et budskap i massemedia er det likevel altfor dyrt å la en reklameperson gå rundt å snakke med enkeltpersoner for å overbevise hn eller henne. Som reklameskaper bør du likevel strebe etter å gjøre all massekommunikasjon mest mulig personlig. Reklamen forsøker å bruke enkeltpersoner til å videreformidle budskap i massemedia. Disse enkeltpersonene er såkalte opinionsledere, personer som mange ser opp til og som leder opinionen, altså massene av mennesker. Reklamen går da gjennom flere trinn:
Sender - opinionsleder - mottaker
Her er noen eksempler:
- Mr Melk som du kan bli venn med på facebook
- Bloggere som reklamerer for klesmerker
- Idrettsstjerner som reklamerer for idrettsklær og styrkedrikker- Animerte lekefigurer som du kan stille soørsmål til, feks spør Siri om ting du lurer på.
Maslows behovshierarki
Alle mennesker har visse grunnleggende behov som må dekkes før man kan begynne å tenke på luksus, sosiale behov og andre atspredelser. De grunnleggende behovene er mat og varme. Uten dette kan man ikke overleve. På det neste trinnet kommer behovet for trygghet. lever man i et utrygt samfunn vil man hele tiden ha behov for å beskyte seg. Når man har dekket disse grunnleggende behovene kan man klatre videre oppver på behovsstigen. Sosiale behov som viser hvem man er i samfunnet er noe som de fleste etterhvert blir opptatt av. Hvilke merkeklær man går med, hvilken mobil man har og hvilket bilmerke man kjører er eksempler på kjennetegn som gir menneskene ulike plasseringer på den sosiale rangstigen. På toppen av pyramiden kommer behov for respekt og for selvutvikling.
Skal man lage et reklameprodukt kan det være aktuelt å ta utgangspunkt i denne modelle. Hvilket behov er det produktet man reklamerer for dekker. Er det et grunleggende behov eller er det et behov man får når det mest grunnleggende alerede er dekket?
Alle mennesker har visse grunnleggende behov som må dekkes før man kan begynne å tenke på luksus, sosiale behov og andre atspredelser. De grunnleggende behovene er mat og varme. Uten dette kan man ikke overleve. På det neste trinnet kommer behovet for trygghet. lever man i et utrygt samfunn vil man hele tiden ha behov for å beskyte seg. Når man har dekket disse grunnleggende behovene kan man klatre videre oppver på behovsstigen. Sosiale behov som viser hvem man er i samfunnet er noe som de fleste etterhvert blir opptatt av. Hvilke merkeklær man går med, hvilken mobil man har og hvilket bilmerke man kjører er eksempler på kjennetegn som gir menneskene ulike plasseringer på den sosiale rangstigen. På toppen av pyramiden kommer behov for respekt og for selvutvikling.
Skal man lage et reklameprodukt kan det være aktuelt å ta utgangspunkt i denne modelle. Hvilket behov er det produktet man reklamerer for dekker. Er det et grunleggende behov eller er det et behov man får når det mest grunnleggende alerede er dekket?
Gestalt - teori.
Denne teorien handler om hvordan hjerne vår hele tiden tar til seg og fyller ut informasjon. Verden rundt oss er kaos, mens hjernen rydder og sorterer etterhvert som den tar til seg budskapet. Hvorvidt man tar til seg alt avhenger av hvor interessant man synes budskapet er. Man snakker om selektive mekanismer:
Selektiv persepsjon: Man tar til seg den informasjon man er interessert i.
Selektiv hukommelse: Man husker den informasjon man er interessert i å huske.
Er man utsatt for en reklame for barnebleier er det ikke sikkert man legger merke til den, med mindre man har et lite barn som trenger bleier. Da vil man være mer eksponert for å oppdage bleiereklamen, siden bleier er noe man er opptatt av når man har en baby.
Ofte opplever man i reklamen at man ikke ser alt i et bilde. Noe blir overlatt til mottakeren selv å fylle ut. Når mottaker selv må fyle ut informasjon, blir hjernen mer aktiv og må jobbe. Da husker vi budskapet enda bedre. det er altså viktig å få mottaker til å bli en aktiv part. Konkurranser hjelper ofte til å aktivisere mottaker hjerne og gjør at vi husker budskapet mye bedre.
Denne teorien handler om hvordan hjerne vår hele tiden tar til seg og fyller ut informasjon. Verden rundt oss er kaos, mens hjernen rydder og sorterer etterhvert som den tar til seg budskapet. Hvorvidt man tar til seg alt avhenger av hvor interessant man synes budskapet er. Man snakker om selektive mekanismer:
Selektiv persepsjon: Man tar til seg den informasjon man er interessert i.
Selektiv hukommelse: Man husker den informasjon man er interessert i å huske.
Er man utsatt for en reklame for barnebleier er det ikke sikkert man legger merke til den, med mindre man har et lite barn som trenger bleier. Da vil man være mer eksponert for å oppdage bleiereklamen, siden bleier er noe man er opptatt av når man har en baby.
Ofte opplever man i reklamen at man ikke ser alt i et bilde. Noe blir overlatt til mottakeren selv å fylle ut. Når mottaker selv må fyle ut informasjon, blir hjernen mer aktiv og må jobbe. Da husker vi budskapet enda bedre. det er altså viktig å få mottaker til å bli en aktiv part. Konkurranser hjelper ofte til å aktivisere mottaker hjerne og gjør at vi husker budskapet mye bedre.
Retorikk
Retorikken stammer fra antikkens Hellas for 2 500 år siden, men er fremdeles aktuell. Dette skal vi ha mer om i 3. klasse, men siden retorikken er vår aller eldste påvirkningsteori, nevner jeg tre viktige retoriske begrep her.
Etos: Handler om å vekke tillit og virke troverdig.
Logos: Handler om å bruke gode argumenter som mottaker kan forstå.
Patos: Handler om å spille på føleser (glede, humor eller sinne - alt øker mottakers interesse).
Retorikken stammer fra antikkens Hellas for 2 500 år siden, men er fremdeles aktuell. Dette skal vi ha mer om i 3. klasse, men siden retorikken er vår aller eldste påvirkningsteori, nevner jeg tre viktige retoriske begrep her.
Etos: Handler om å vekke tillit og virke troverdig.
Logos: Handler om å bruke gode argumenter som mottaker kan forstå.
Patos: Handler om å spille på føleser (glede, humor eller sinne - alt øker mottakers interesse).
Gjentakelse
Dess oftere vi blir utsatt for et budskap, dess større påvirkningsmulighet har avsendere. det vil si inntil et visst punkt når mottaker bli lei. Her er det viktig å kjenne sin begrensning, ellers kan budskapet få mottsatt effekt i forhold til det som var meningen.
Dess oftere vi blir utsatt for et budskap, dess større påvirkningsmulighet har avsendere. det vil si inntil et visst punkt når mottaker bli lei. Her er det viktig å kjenne sin begrensning, ellers kan budskapet få mottsatt effekt i forhold til det som var meningen.