Fotosjangere
Det finnes to hovedretninger innen fotohistorien. det er dokumentarfoto og kunstfoto. Helt siden fotografiets begynnelse i første halvdel av 1800-tallet har folk diskutert hvorvidt fotografiet er kunst eller kun dokumentasjon av virkeligheten uten subjektiv påvirkning fra fotografen. På begynnelsen av 1900-tallet utviklet det seg et tydeligere skille mellom fotografiet som kunst og fotografiet som dokumentarisk skildring av virkeligheten. Typiske dokumentarfotografi er pressefoto, krigsbilder eller naturfoto. Det er en skildring av virkeligheten slik den avspeiler seg foran linsen uten at fotografen har gjort noe for å skape den scenen som blir avbildet, eller manipulert bildet i etterkant. Dokumentarfotografiet har også ofte en forklarende bildetekst som tydeliggjør tolkningen av bildet for den som ser på.
Kunstfotografiet kjennetegnes ved at det er en mer subjektiv fortolkning av virkeligheten. Fotografen kan tydelig ha satt sitt preg på motivet og det kan gjerne være både iscenesatte motiv og manipulerte bilder. På slutten av 1800-tallet prøvde mange fotografer å etterligne malerstilen i fotografiene. Utover 1900-tallet ble den modernistiske stilretningen mer og mer tydelig og form fikk en mer bærende betydning for innholdet i kunstmotivene.
I dag ser vi at skillene mellom dokumentarfoto og kunstfoto ikke er så tydelige som før. Dokumentarfotografier kan gjerne sees i kunstgalleriene og kunstofotgrafiene kan også være skildringer av virkeligheten.
Det finnes to hovedretninger innen fotohistorien. det er dokumentarfoto og kunstfoto. Helt siden fotografiets begynnelse i første halvdel av 1800-tallet har folk diskutert hvorvidt fotografiet er kunst eller kun dokumentasjon av virkeligheten uten subjektiv påvirkning fra fotografen. På begynnelsen av 1900-tallet utviklet det seg et tydeligere skille mellom fotografiet som kunst og fotografiet som dokumentarisk skildring av virkeligheten. Typiske dokumentarfotografi er pressefoto, krigsbilder eller naturfoto. Det er en skildring av virkeligheten slik den avspeiler seg foran linsen uten at fotografen har gjort noe for å skape den scenen som blir avbildet, eller manipulert bildet i etterkant. Dokumentarfotografiet har også ofte en forklarende bildetekst som tydeliggjør tolkningen av bildet for den som ser på.
Kunstfotografiet kjennetegnes ved at det er en mer subjektiv fortolkning av virkeligheten. Fotografen kan tydelig ha satt sitt preg på motivet og det kan gjerne være både iscenesatte motiv og manipulerte bilder. På slutten av 1800-tallet prøvde mange fotografer å etterligne malerstilen i fotografiene. Utover 1900-tallet ble den modernistiske stilretningen mer og mer tydelig og form fikk en mer bærende betydning for innholdet i kunstmotivene.
I dag ser vi at skillene mellom dokumentarfoto og kunstfoto ikke er så tydelige som før. Dokumentarfotografier kan gjerne sees i kunstgalleriene og kunstofotgrafiene kan også være skildringer av virkeligheten.