KOMMUNIKASJON
Ordet kommunikasjon kommer fra det latinske ordet "communicare" som betyr "å gjøre felles". Mer forståelig kan vi definere begrepet som "overføring av et budskap fra en sender til en mottaker". Med andre ord er det tre faktorer som må være på plass når man snakker om kommunikasjon. Det er altså sender, budskap og mottaker. Disse tre ordene danner grunnlaget for den enkle kommunikasjonsmodell. Noen kaller også modellen for prosessmodellen. Det er fordi de som laget modellen første gang var opptatt av prosessen når et budskap går fra en sender tll en mottaker. De ville måle hvilken effekt avsenderens måte å formidle et budskap på hadde hos mottakerne. For eksempel målte de om ulike reklamer oppnådde økt salg og hvilke virkemidler som hadde størst påvirkningskraft hos mottakerne.
Vi kan også snakke om en utvidet kommunikasjonsmodell. Det finnes mange varianter av den utvidede kommunikasjonsmodellen. En av dem ser slik ut:
SENDER - KODING/VIRKEMIDLER - KANAL - BUDSKAP - DEKODING/STØY - MOTTAKER + tilbakemelding til sender.
Det finnes mange former for kommunikasjon. Man skiller blant annet mellom personlig kommunikasjon, gruppekommunikasjon, massekommunikasjon, enveis- og toveis kommunikasjon. I medieverdenen brukes ofte massekommunikasjon. Ordet masse betyr i denne sammenheng en stor mengde mennesker som er ukjente for hverandre. I massemedia var det tidligere nesten bare enveis kommunikasjon. Det vil si at en person i feks radio eller fjernsyn formidlet informasjon til en mottakermasse som hadde få muligheter til å gi tilbakemledinger på innholdet. Kommunikasjonen gikk altså bare en vei. I tråd med utviklingen av nyere medier er det blitt mer og mer vanlig med toveis kommunikasjon i massemedia. Dette betyr at avsenderen ikke lenger er alene om å formidle informasjonen. I dag kan mottakerne enkelt kommentere saker fra massemedia via ulike kanaler. Kommunikasjonen i massemedia er altså mer toveis enn tidligere.
Gruppekommunikasjon kan være både enveis og toveis. Et godt eksempel på gruppekommunikasjon er når læreren snakker i klasserommet. Både sender og mottakere befinner seg innenfor et avgrenset område. Denne kommunikasjonsformen oppfattes mer personlig og har ofte større påvirkningskraft hos mottakerne enn massekommunikasjon. I massemedia forsøker man ofte å dele mottakerne inn i ulike målgrupper. Dess mer kunnskap man har om målgruppen, dess bedre kan man tilpasse budskapet og dess større påvirkningskraft har man.
Personlig kommunikasjon er når to eller få personer snakker til hverandre i en privat samtale. Denne kommunikasjonsformen er altså toveis siden alle parter er med i samtalen. Selv om det er både billigere og mer tidsbesparende å formidle budskap gjennom massemedia, er personlig kommunikasjon den kommunikasjonsformen som har størst påvirkningskraft. Et mål for mange som produserer informasjon gjennom massemedia er derfor å gjøre den mest mulig personlig. Du har sikkert sett mange eksempler på dette. Man kan nevne idrettsstjerner som reklamerer for undertøy og energidrikker, bloggere som får betalt for å skrive om klær og sminke, intervjuer med enkeltpersoner som forteller sin versjon av en ulykke og ikke minst bruk av nærbilder i ukeblader og nyhetsmedier.
Vi kan også snakke om en utvidet kommunikasjonsmodell. Det finnes mange varianter av den utvidede kommunikasjonsmodellen. En av dem ser slik ut:
SENDER - KODING/VIRKEMIDLER - KANAL - BUDSKAP - DEKODING/STØY - MOTTAKER + tilbakemelding til sender.
Det finnes mange former for kommunikasjon. Man skiller blant annet mellom personlig kommunikasjon, gruppekommunikasjon, massekommunikasjon, enveis- og toveis kommunikasjon. I medieverdenen brukes ofte massekommunikasjon. Ordet masse betyr i denne sammenheng en stor mengde mennesker som er ukjente for hverandre. I massemedia var det tidligere nesten bare enveis kommunikasjon. Det vil si at en person i feks radio eller fjernsyn formidlet informasjon til en mottakermasse som hadde få muligheter til å gi tilbakemledinger på innholdet. Kommunikasjonen gikk altså bare en vei. I tråd med utviklingen av nyere medier er det blitt mer og mer vanlig med toveis kommunikasjon i massemedia. Dette betyr at avsenderen ikke lenger er alene om å formidle informasjonen. I dag kan mottakerne enkelt kommentere saker fra massemedia via ulike kanaler. Kommunikasjonen i massemedia er altså mer toveis enn tidligere.
Gruppekommunikasjon kan være både enveis og toveis. Et godt eksempel på gruppekommunikasjon er når læreren snakker i klasserommet. Både sender og mottakere befinner seg innenfor et avgrenset område. Denne kommunikasjonsformen oppfattes mer personlig og har ofte større påvirkningskraft hos mottakerne enn massekommunikasjon. I massemedia forsøker man ofte å dele mottakerne inn i ulike målgrupper. Dess mer kunnskap man har om målgruppen, dess bedre kan man tilpasse budskapet og dess større påvirkningskraft har man.
Personlig kommunikasjon er når to eller få personer snakker til hverandre i en privat samtale. Denne kommunikasjonsformen er altså toveis siden alle parter er med i samtalen. Selv om det er både billigere og mer tidsbesparende å formidle budskap gjennom massemedia, er personlig kommunikasjon den kommunikasjonsformen som har størst påvirkningskraft. Et mål for mange som produserer informasjon gjennom massemedia er derfor å gjøre den mest mulig personlig. Du har sikkert sett mange eksempler på dette. Man kan nevne idrettsstjerner som reklamerer for undertøy og energidrikker, bloggere som får betalt for å skrive om klær og sminke, intervjuer med enkeltpersoner som forteller sin versjon av en ulykke og ikke minst bruk av nærbilder i ukeblader og nyhetsmedier.