Hvordan reagerer publikum på massemedia
Frem til ca 1930
Massemedia hadde stor påvirkningskraft
Utover 1900-tallet fikk reklamen og massekulturelle produkter slik som film, ukeblader og plakater mer og mer utbredelse. I starten syntes mange reklamen og massekulturen var skremmende og de var redde for å bli påvirket. De var heller ikke vant til massemedia slik som i dag, og var kanskje nettopp derfor var de lette å påvirke.
Påvirkningsteorien fra denne tiden kalles for stimulus-respins-teorien eller injeksjonsteorien. De trodde reklamen var en gift som ble spøytet inn i blodet til folk. Publikum hadde ingen mulighet til å beskytte seg og de trodde alle som ble utsatt for et reklamebudskap ble påvirket. Når det gjaldt andre massekultururelle produkter trodde de gså at man ble avhengig av dette. Begynte man først å gå på kino, lese tegneserier eller ukeblader kunne man bli avhengig. Dette var skremmende, særlig siden mange etterhvert mente at slike typer underholdning virket sløvende på den menneskelige intelligens.
Bildet over er fra 1927 og er hentet fra denne siden: https://www.pinterest.com/pin/231231762089709035/
Frem til ca 1930
Massemedia hadde stor påvirkningskraft
Utover 1900-tallet fikk reklamen og massekulturelle produkter slik som film, ukeblader og plakater mer og mer utbredelse. I starten syntes mange reklamen og massekulturen var skremmende og de var redde for å bli påvirket. De var heller ikke vant til massemedia slik som i dag, og var kanskje nettopp derfor var de lette å påvirke.
Påvirkningsteorien fra denne tiden kalles for stimulus-respins-teorien eller injeksjonsteorien. De trodde reklamen var en gift som ble spøytet inn i blodet til folk. Publikum hadde ingen mulighet til å beskytte seg og de trodde alle som ble utsatt for et reklamebudskap ble påvirket. Når det gjaldt andre massekultururelle produkter trodde de gså at man ble avhengig av dette. Begynte man først å gå på kino, lese tegneserier eller ukeblader kunne man bli avhengig. Dette var skremmende, særlig siden mange etterhvert mente at slike typer underholdning virket sløvende på den menneskelige intelligens.
Bildet over er fra 1927 og er hentet fra denne siden: https://www.pinterest.com/pin/231231762089709035/
Ca 1930 - 1970
Massemedia hadde ikke så stor påvirkningskraft likevel
Etterhvert begynte folk å bli mer vant til reklamen og andre massekulturelle produkter. Forskere og andre bedrevitende mente at reklamen og massekulturen ikke hadde så stor påvirkningskraft som man først hadde antatt. De mente at den tvert i mot ikke hadde noen innflytelse på folk, i hvertfall ikke dem som hadde en viss intelligens. Videre mente de at reklamen og massekulturen kun var skadelig for dem som var mindre intelligente og som lot seg rive med av underholdningsindustrien. Kino, tegneserier, ukeblader, gateteater og popmusikk ble sett på som lavkulturelle produkter som som man burde holde seg unna om man ville bli regnet blant den intellektuelle elite. I stedet burde man heller holde seg til høykulturelle produkter som var mer unike og lærerike og i hvertfall ikke masseproduserte.
Massemedia hadde ikke så stor påvirkningskraft likevel
Etterhvert begynte folk å bli mer vant til reklamen og andre massekulturelle produkter. Forskere og andre bedrevitende mente at reklamen og massekulturen ikke hadde så stor påvirkningskraft som man først hadde antatt. De mente at den tvert i mot ikke hadde noen innflytelse på folk, i hvertfall ikke dem som hadde en viss intelligens. Videre mente de at reklamen og massekulturen kun var skadelig for dem som var mindre intelligente og som lot seg rive med av underholdningsindustrien. Kino, tegneserier, ukeblader, gateteater og popmusikk ble sett på som lavkulturelle produkter som som man burde holde seg unna om man ville bli regnet blant den intellektuelle elite. I stedet burde man heller holde seg til høykulturelle produkter som var mer unike og lærerike og i hvertfall ikke masseproduserte.
Etter 1970
Massemedia har stor påvirkningskraft, men vi velger ut hva vi vil la oss påvirke av.
På 1970-tallet forandret synet på masskulturen seg igjen. Skillet mellom høy- og lavkultur ble også mindre. Det ble akseptert å like tegneserier og amerikanske filmer uten at man ble sett ned på. Forskerne og folk flest innså at mennesket klarte å la seg påvirke av massemedia uten å miste all sans og fornuft. Det er også greit å la seg påvirke av reklamen. Forskerne mener at man ikke blir påvirket av all reklamen man ser. Man legger i det hele tatt ikke merke til all rekamen som er rundt oss. Den reklamen man legger merke til og husker er når man er interessert i produktet det reklameres for. E eksempel på dette er reklame for barnebleier. De som legger best merke til den er foreldre med små barn. Andre som ikke har så mye bruk for dette produktet og vil heller ikke så lett legge merke til det eller huske reklamen for det.
Massemedia har stor påvirkningskraft, men vi velger ut hva vi vil la oss påvirke av.
På 1970-tallet forandret synet på masskulturen seg igjen. Skillet mellom høy- og lavkultur ble også mindre. Det ble akseptert å like tegneserier og amerikanske filmer uten at man ble sett ned på. Forskerne og folk flest innså at mennesket klarte å la seg påvirke av massemedia uten å miste all sans og fornuft. Det er også greit å la seg påvirke av reklamen. Forskerne mener at man ikke blir påvirket av all reklamen man ser. Man legger i det hele tatt ikke merke til all rekamen som er rundt oss. Den reklamen man legger merke til og husker er når man er interessert i produktet det reklameres for. E eksempel på dette er reklame for barnebleier. De som legger best merke til den er foreldre med små barn. Andre som ikke har så mye bruk for dette produktet og vil heller ikke så lett legge merke til det eller huske reklamen for det.